Czerny og den norske melodien

Carl Czerny er et kjent navn for pianister, i hvert fall hvis man er masochist av Hanon-skolen. Han skreiv hundrevis av mer eller mindre umusikalske etyder, som under de fjonge titlene Schule der Geläufigkeit og Kunst der Fingerfertigkeit. Han er også ganske kjent for å ha vært elev av Beethoven.

Jeg ble litt nysgjerrig på hva slags norsk tema han kan ha tatt for seg i sitt opus 520, som jeg oppdaget for en tid tilbake: 3 Rondinos Brillants on Russian, Spanish, & Norwegian Themes, som det står oppført som på IMSLP. En norsk folketone, kanskje?

Noen hjelpsomme sjeler på IMSLP-forumet fant en kopi på statsbiblioteket i Berlin:

Aha, «Norges skål», bedre kjent som «For Norge, kjempers fødeland», av Johan Nordahl Brun. Eller enda bedre kjent som «Småguttenes nasjonalsang», enda bedre kjentere som «Vi ere en nasjon, vi med» av Henrik Wergeland.

Som etiketten viser antas komposisjonen å være skrevet av franskmannen André Grétry. Ikke så veldig norsk melodi likevel, altså. Jeg er ustø i fransk, men «airs nationaux» virker også litt mer korrekt her enn «Norwegian theme». Da ble det plutselig ikke fullt så mystisk og spennende. Men fremdeles litt snedig. Noter virker det bortimot håpløst å få tak i. Jeg får stikke innom staatsbibliotheket neste gang jeg er i Berlin.

Epitaffio

Hvil i fred, Arne Nordheim. Eller nei, forresten ... Hvil i et evig kakofonisk elektroakustisk lydvirvarinferno av himmelske uendelige teiper som ALDRI synkroniseres!

Gratulerer med de to hundre, Frédéric

Du har vel i grunn skylda for at jeg i det hele tatt prøvde meg (og fremdeles prøver meg) på dette hersens instrumentet. Det står igjen et minutt av geburtsdagen din, så jeg flesker til (strengt tatt er det Jevgenij Kissin som står for fleskingen) med minuttvalsen:

Elton John tolker Peer Gynt

Camille Saint-Saëns og Harald Hårfagre: Del 2

Noen har kanskje sett at jeg har fjerna innspillingen av «König Harald Harfagar» fra forrige notat. Det bunner i et solid stikk av dårlig samvittighet overfor Monika Egri og Attila Pertis, som framfører stykket på plate. Det har seg nemlig slik at jeg leita opp adressa til managementet deres og sendte en e-post med spørsmål om hvor de hadde fått tak i notene. Dessuten nevnte jeg at jeg er student i Trondheim. Jeg hadde ikke så veldig stort håp om at den ville finne veien fram til duoen, men i dag fikk jeg til min store overraskelse svar fra dem, som jeg frimodig gjengir i sin helhet:

Dear Øyvind Jo Heimdal Eik,

it was nice to read, You like "König Harald Harfagar". We checked the score: it is an early (and possibly the only one) edition by Bote & G. Bock (Eigentum der Verleger Berlin & Posen), edition-number: 12398. You are right, it is not available. We found this score by our research in the Library of Congress in Washington.

Unfortunately we may not make any copy of them, because they didn't allowed us, (in Washington we had to sign and confirm it), so we can not send it to You directly. As we think, You can not travel to Washington just for "Harfagar", we would suggest to try it online. We heard, that the Library began to digitalize the scores, perhaps You can order it.

We hope, it is a little help for You.

By the way: we love Scandinavia and when I (Attila) was a student, I played a lot of time in the Bartók Memorial House in Budapest for Norwegian Groups, especially from Trondheim! They were everytime very kind and symphatic.

We wish You a lot of success to Your studies and all the best!

Best regards,
Attila and Monika,
Piano Duo Egri & Pertis

Ikke så veldig lovende for jakten på notene, men du verden så glad man blir for å bli ovverrumplet med så utfyllende og hyggelige svar. Jeg har iallfall allerede bestilt CD-en (legg merke til det utrolig kule duoflygelet de har ...).

Tips: Har du lånekort på biblioteket i Trondheim, kan du høre gjennom hele Naxos-katalogen gratis, blant annet Duo Egri & Pertis og dette stykket. På klassisk musikk slår det Spotify. :-) Følg denne linken for innloggingssider. Jeg vet at Deichmanske har tilsvarende opplegg, og sikkert flere biblioteker også.

Camille Saint-Saëns og Harald Hårfagre

«Svanen» fra «Dyrenes karneval» har vi alle hørt. Symfonien med orgel, «Introduksjon og rondo capriccioso» og «Danse macabre» har også blitt standardverker. Camille Saint-Saëns har imidlertid en verkliste på hele 169 opus, og noe av dette materialet er åpenbart dømt til en mer obskur tilværelse.

En regntung søndag, som jeg som vanlig tilbrakte med kakao, kapteinkjeks og opuslister, oppdaget jeg en virkelig raritet: Saint-Saëns' opus 59 – «König Harald Harfagar» for firhendig klaver. Riktig, «Kong Harald Hårfagre». Jeg tenkte at det var temmelig pussig at jeg ikke hadde hørt om dette før, og kunne ikke la være å synes det er kult at Saint-Saëns har skrevet musikk som har navn etter en norsk konge.

Da jeg endelig fikk tak i en innspilling syntes jeg først stykket bare var veldig kjedelig og skuffende, men jeg liker det i grunn litt bedre etter å ha hørt det noen ganger. Det er åpenbart Wagner-influert.

Nå hadde det vært enda mer kult om gamle Camille faktisk var genuint interessert i norsk historie og vikingtiden, men det virker som om dette bare er programmusikk basert på Heinrich Heines dikt ved samme navn.

Så, hva er dette diktet for et fantasifoster? Det minner i hvert fall ikke meg om noe jeg har hørt om Harald Hårfagre. Er det fri fantasi fra Heine eller et kjent sagn jeg ikke har fått med meg? Har det noe med Harald Hårfagre å gjøre i det hele tatt eller er det bare et tilfeldig valgt navn (vel, helt tilfeldig er det neppe, jf. «Normannenruf»)? Hvis du vet mer om dette håper jeg du legger igjen en opplysende kommentar.

Diktet har uansett blitt tonesatt av en rekke obskure komponister: Gerrit Jan van Eijken(!), Robert Emmerich og Valentin Aleksejevitsj Makarov har ifølge The Lied and Art Song Texts Page (for øvrig en kjemperessurs) skrevet musikk til originalteksten, mens Émile Louis Victor og Mathieu Markus Schmitt har tonesatt en fransk oversettelse.

Jeg fant den franske oversettelsen, men verken en norsk eller en engelsk en, så av en eller annen grunn tenkte jeg at det var en morsom idé å prøve på en slags gjendikting selv. Min videregåendetysk er mildt sagt rusten, jeg har tatt friheter både i rytme og innhold, og det kan godt være at jeg har misforstått noe fullstendig. Husk at dette var et uhøytidelig og uambisiøst eksperiment. :-)

Så her kommer førsteutkastet (Å, forresten, hvis noen klarer å spore opp noter til «König Harald Harfagar» av Camille Saint-Saëns, skal jeg spandere en bedre middag på vedkommende):

Der König Harald Harfagar Sitzt unten in Meeresgründen, Bei seiner schönen Wasserfee; Die Jahre kommen und schwinden.	Kongen Harald Hårfagre på havsens botn sit med vassnymfa så vakker mens åra riv og slit
Von Nixenzauber gebannt und gefeit, Er kann nicht leben, nicht sterben; Zweihundert Jahre dauert schon Sein seliges Verderben.	Av havfrua er kongen bunden kan verken dø eller leve To hundre år har gått av ei forderva salig æve
Des Königs Haupt liegt auf dem Schoß Der holden Frau, und mit Schmachten Schaut er nach ihren Augen empor; Kann nicht genug sie betrachten.	Med hovudet i hennar fang – så godt han aldri låg – ser han for alltid med ei lengt dei vakraste auger han såg
Sein goldnes Haar ward silbergrau, Es treten die Backenknochen Gespenstisch hervor aus dem gelben Gesicht Der Leib ist welk und gebrochen.	Gylne lokkar har blitt grå kinnbeina spisse stikk ut av eit fælsleg gulhuda fjes kroppen er svak og lut
Manchmal aus seinem Liebestraum Wird er plötzlich aufgeschüttert, Denn droben stürmt so wild die Flut Und das gläserne Schloß erzittert.	Nokre gonger rykkar han i kjærleiksdraumen til når det gylne slottet ristar og skjelv av floa vill
Manchmal ist ihm, als hört er im Wind Normannenruf erschallen; Er hebt die Arme mit freudiger Hast, Läßt traurig sie wieder fallen.	Nokre gonger hører han normannerropa gjalle hevar armane i lykke let dei sorgsamt falle
Manchmal ist ihm, als hört er gar, Wie die Schiffer singen hier oben Und den König Harald Harfagar Im Heldenliede loben.	Nokre gonger kan han høre sjømannssongar glade og om Kong Harald Hårfagre i stolte heltekvadet
Der König stöhnt und schluchzt und weint Alsdann aus Herzensgrunde. Schnell beugt sich hinab die Wasserfee Und küßt ihn mit lachendem Munde.	Kongen rekk å gråte nokre tårar lengtesjuke før han får eit salig kyss av havfrulepper mjuke

Felefeber på nasjonaldagen

Nei, det handler ikke om Alexander Rybak, men om The Simpsons, som 17. mai utilfeldigvis gikk på lufta med episoden "Coming to Homerica", hvor plottet dreier seg om en norsk immigrasjonsbølge i Springfield. Det er sneket inn masse norske referanser: Blant annet serveres det akevitt på Moe's Tavern, som for øvrig bare aksepterer "King Haralds" som betaling. Det er dessuten en del musikk her og der som liksom skal høres norsk ut, men om du spør meg høres det stort sett mer tysk ut. Noe som i og for seg ikke er så unaturlig siden veldig mye av det vi ofte tenker på som norsk folkemusikk og -kultur er tysk. Men nok om dét.

Rulletekstmusikken fanget derimot oppmerksomheten min i positiv forstand – jeg kjente den nemlig umiddelbart igjen som Øystein Sundes "Gammalosten". Her kan du høre musikken fra rulleteksten:



Og her er "Gammalosten":



Dermed slo det meg at melodien antakelig har dypere røtter i folkemusikken enn at den bare har tydelige folkemusikalske trekk, med asymmetrisk oppbygging og det hele. Og det har den – etter hva jeg har funnet ut er det snakk om "Hoppar'n", en rull skrevet ned etter Ola Mosafinn. Hvem som har produsert "The Simpsons"-versjonen vet jeg ikke. OPPDATERING: Versjonen som er brukt framføres av Chateau Neuf Spelemannslag og finnes på plata "Tjuvgods" (Spotify-link).

Du kan høre hele originalslåtten her, eventuelt laste den ned for fire King Haralds. :-)

Og ja, Silje, jeg vet jeg heller burde lese til eksamen nå.