Musikken er skrevet av Carl Stalling, som så ofte i Disney-produktet Silly Symphonies, men ikke minst også i Warner Brothers' Looney Tunes. Arrangementet er morsomt, med xylofoner som åpenbart skal alludere knokkelklang. Om du har originalen godt i øret er det også ganske morsomt å legge merke til at han har gjort noen merkelige endringer, eventuelt feil. Merk at forresten at YouTube-versjonen går i noe ess-moll-aktig, mens min nedlasta versjon er i d-moll, i likhet med hos Grieg.
Over er originalmelodien i en litt slurvete notasjon. Her er Stallings versjon:
Vi ser at Stalling feiger ut fra dissonansene som opprinnelig ligger igjen til første slag i takt tre og fire. Det høres jo ikke direkte teit ut, men får ikke den samme "edgy" forholdningseffekten og den rytmiske konsekvensen.
Når det gjelder sidetemaet har han også blingsa litt. Han gjør B til H – bruker bare "hvite tangenter" – noe som gir en annen akkordprogresjon om og dessuten sørger for et tritonussprang som ikke er helt bra. Og så videre.
Er dette forsøk på forbedringer fra Stallings side? Neppe. Kan en så anerkjent og profesjonell komponist og arrangør bomme så grovt? Tja.
Min teori er som følger: Carl Stalling spilte dette stykket som barn, og tok en noe forringet versjon igjen fra hukommelsen da han skulle bruke det i Silly Symphonies. Hvor populært det var å spille Grieg i USA på denne tida vet jeg egentlig ingenting om, men jeg synes det er en fin forklaring. Ifølge Wikipedia begynte iallfall lille Carl å spille piano da han var seks, og etter litt mer graving oppdaga jeg at Edvard Griegs opus 54, hefte nummer fem med lyriske stykker (blant dem "Trolltog"!), og herr og fru Stallings magnum opus, Carl Stalling, ble henholdsvis publisert og født samme år – 1891. Artig.
Stalling er dermed tilgitt, og det hele blir egentlig bare sjarmerende. Og så fikk jeg endelig noe å skrive om.
(Forresten, hvis du vil høre det originale klaverstykket, er det best å søke på "march of the trolls" eller "march of the dwarfs".)
