Elton John tolker Peer Gynt

Camille Saint-Saëns og Harald Hårfagre: Del 2

Noen har kanskje sett at jeg har fjerna innspillingen av «König Harald Harfagar» fra forrige notat. Det bunner i et solid stikk av dårlig samvittighet overfor Monika Egri og Attila Pertis, som framfører stykket på plate. Det har seg nemlig slik at jeg leita opp adressa til managementet deres og sendte en e-post med spørsmål om hvor de hadde fått tak i notene. Dessuten nevnte jeg at jeg er student i Trondheim. Jeg hadde ikke så veldig stort håp om at den ville finne veien fram til duoen, men i dag fikk jeg til min store overraskelse svar fra dem, som jeg frimodig gjengir i sin helhet:

Dear Øyvind Jo Heimdal Eik,

it was nice to read, You like "König Harald Harfagar". We checked the score: it is an early (and possibly the only one) edition by Bote & G. Bock (Eigentum der Verleger Berlin & Posen), edition-number: 12398. You are right, it is not available. We found this score by our research in the Library of Congress in Washington.

Unfortunately we may not make any copy of them, because they didn't allowed us, (in Washington we had to sign and confirm it), so we can not send it to You directly. As we think, You can not travel to Washington just for "Harfagar", we would suggest to try it online. We heard, that the Library began to digitalize the scores, perhaps You can order it.

We hope, it is a little help for You.

By the way: we love Scandinavia and when I (Attila) was a student, I played a lot of time in the Bartók Memorial House in Budapest for Norwegian Groups, especially from Trondheim! They were everytime very kind and symphatic.

We wish You a lot of success to Your studies and all the best!

Best regards,
Attila and Monika,
Piano Duo Egri & Pertis

Ikke så veldig lovende for jakten på notene, men du verden så glad man blir for å bli ovverrumplet med så utfyllende og hyggelige svar. Jeg har iallfall allerede bestilt CD-en (legg merke til det utrolig kule duoflygelet de har ...).

Tips: Har du lånekort på biblioteket i Trondheim, kan du høre gjennom hele Naxos-katalogen gratis, blant annet Duo Egri & Pertis og dette stykket. På klassisk musikk slår det Spotify. :-) Følg denne linken for innloggingssider. Jeg vet at Deichmanske har tilsvarende opplegg, og sikkert flere biblioteker også.

Camille Saint-Saëns og Harald Hårfagre

«Svanen» fra «Dyrenes karneval» har vi alle hørt. Symfonien med orgel, «Introduksjon og rondo capriccioso» og «Danse macabre» har også blitt standardverker. Camille Saint-Saëns har imidlertid en verkliste på hele 169 opus, og noe av dette materialet er åpenbart dømt til en mer obskur tilværelse.

En regntung søndag, som jeg som vanlig tilbrakte med kakao, kapteinkjeks og opuslister, oppdaget jeg en virkelig raritet: Saint-Saëns' opus 59 – «König Harald Harfagar» for firhendig klaver. Riktig, «Kong Harald Hårfagre». Jeg tenkte at det var temmelig pussig at jeg ikke hadde hørt om dette før, og kunne ikke la være å synes det er kult at Saint-Saëns har skrevet musikk som har navn etter en norsk konge.

Da jeg endelig fikk tak i en innspilling syntes jeg først stykket bare var veldig kjedelig og skuffende, men jeg liker det i grunn litt bedre etter å ha hørt det noen ganger. Det er åpenbart Wagner-influert.

Nå hadde det vært enda mer kult om gamle Camille faktisk var genuint interessert i norsk historie og vikingtiden, men det virker som om dette bare er programmusikk basert på Heinrich Heines dikt ved samme navn.

Så, hva er dette diktet for et fantasifoster? Det minner i hvert fall ikke meg om noe jeg har hørt om Harald Hårfagre. Er det fri fantasi fra Heine eller et kjent sagn jeg ikke har fått med meg? Har det noe med Harald Hårfagre å gjøre i det hele tatt eller er det bare et tilfeldig valgt navn (vel, helt tilfeldig er det neppe, jf. «Normannenruf»)? Hvis du vet mer om dette håper jeg du legger igjen en opplysende kommentar.

Diktet har uansett blitt tonesatt av en rekke obskure komponister: Gerrit Jan van Eijken(!), Robert Emmerich og Valentin Aleksejevitsj Makarov har ifølge The Lied and Art Song Texts Page (for øvrig en kjemperessurs) skrevet musikk til originalteksten, mens Émile Louis Victor og Mathieu Markus Schmitt har tonesatt en fransk oversettelse.

Jeg fant den franske oversettelsen, men verken en norsk eller en engelsk en, så av en eller annen grunn tenkte jeg at det var en morsom idé å prøve på en slags gjendikting selv. Min videregåendetysk er mildt sagt rusten, jeg har tatt friheter både i rytme og innhold, og det kan godt være at jeg har misforstått noe fullstendig. Husk at dette var et uhøytidelig og uambisiøst eksperiment. :-)

Så her kommer førsteutkastet (Å, forresten, hvis noen klarer å spore opp noter til «König Harald Harfagar» av Camille Saint-Saëns, skal jeg spandere en bedre middag på vedkommende):

Der König Harald Harfagar Sitzt unten in Meeresgründen, Bei seiner schönen Wasserfee; Die Jahre kommen und schwinden.	Kongen Harald Hårfagre på havsens botn sit med vassnymfa så vakker mens åra riv og slit
Von Nixenzauber gebannt und gefeit, Er kann nicht leben, nicht sterben; Zweihundert Jahre dauert schon Sein seliges Verderben.	Av havfrua er kongen bunden kan verken dø eller leve To hundre år har gått av ei forderva salig æve
Des Königs Haupt liegt auf dem Schoß Der holden Frau, und mit Schmachten Schaut er nach ihren Augen empor; Kann nicht genug sie betrachten.	Med hovudet i hennar fang – så godt han aldri låg – ser han for alltid med ei lengt dei vakraste auger han såg
Sein goldnes Haar ward silbergrau, Es treten die Backenknochen Gespenstisch hervor aus dem gelben Gesicht Der Leib ist welk und gebrochen.	Gylne lokkar har blitt grå kinnbeina spisse stikk ut av eit fælsleg gulhuda fjes kroppen er svak og lut
Manchmal aus seinem Liebestraum Wird er plötzlich aufgeschüttert, Denn droben stürmt so wild die Flut Und das gläserne Schloß erzittert.	Nokre gonger rykkar han i kjærleiksdraumen til når det gylne slottet ristar og skjelv av floa vill
Manchmal ist ihm, als hört er im Wind Normannenruf erschallen; Er hebt die Arme mit freudiger Hast, Läßt traurig sie wieder fallen.	Nokre gonger hører han normannerropa gjalle hevar armane i lykke let dei sorgsamt falle
Manchmal ist ihm, als hört er gar, Wie die Schiffer singen hier oben Und den König Harald Harfagar Im Heldenliede loben.	Nokre gonger kan han høre sjømannssongar glade og om Kong Harald Hårfagre i stolte heltekvadet
Der König stöhnt und schluchzt und weint Alsdann aus Herzensgrunde. Schnell beugt sich hinab die Wasserfee Und küßt ihn mit lachendem Munde.	Kongen rekk å gråte nokre tårar lengtesjuke før han får eit salig kyss av havfrulepper mjuke

Felefeber på nasjonaldagen

Nei, det handler ikke om Alexander Rybak, men om The Simpsons, som 17. mai utilfeldigvis gikk på lufta med episoden "Coming to Homerica", hvor plottet dreier seg om en norsk immigrasjonsbølge i Springfield. Det er sneket inn masse norske referanser: Blant annet serveres det akevitt på Moe's Tavern, som for øvrig bare aksepterer "King Haralds" som betaling. Det er dessuten en del musikk her og der som liksom skal høres norsk ut, men om du spør meg høres det stort sett mer tysk ut. Noe som i og for seg ikke er så unaturlig siden veldig mye av det vi ofte tenker på som norsk folkemusikk og -kultur er tysk. Men nok om dét.

Rulletekstmusikken fanget derimot oppmerksomheten min i positiv forstand – jeg kjente den nemlig umiddelbart igjen som Øystein Sundes "Gammalosten". Her kan du høre musikken fra rulleteksten:



Og her er "Gammalosten":



Dermed slo det meg at melodien antakelig har dypere røtter i folkemusikken enn at den bare har tydelige folkemusikalske trekk, med asymmetrisk oppbygging og det hele. Og det har den – etter hva jeg har funnet ut er det snakk om "Hoppar'n", en rull skrevet ned etter Ola Mosafinn. Hvem som har produsert "The Simpsons"-versjonen vet jeg ikke. OPPDATERING: Versjonen som er brukt framføres av Chateau Neuf Spelemannslag og finnes på plata "Tjuvgods" (Spotify-link).

Du kan høre hele originalslåtten her, eventuelt laste den ned for fire King Haralds. :-)

Og ja, Silje, jeg vet jeg heller burde lese til eksamen nå.

Den rustne gule krana

Jeg har gjort et lite eksperiment. Resultatet kan du se her:



Originalen:



Tribute to "Den gule krana":



"Den grå kasserollen":

Anagramorama, del 1: Fasiten

Her kommer endelig det dere har venta på hele uka: fasiten i anagramkonkurransen! Jeg har utheva de som ingen klarte:

1. David Monrad Johansen (DDE-animasjon -- hvordan?)
2. Geirr Tveitt (Vittig treer)
3. Antonio Bibalo (ABBA-lotion-ion)
4. Finn Mortensen (Monsterfinnen)
5. Johan Halvorsen (Njoh Orleans ... hva?)
6. Edvard Grieg (Gravide Gerd)
7. Fartein Valen ("Faen" Altervin)
8. Thomas Tellefsen (Femten SAS-hotell)
9. Johannes Haarklou (Hu lo a' narkohasjen)
10. Terje Bjørklund (Julebjørktrend)
11. Knut Nystedt (Uttenkt synd)
12. Egil Hovland (Halvgod Elin)
13. Harald Sæverud (Du har larvesæd)
14. Johan Svendsen (En Vassend-John!)
15. Ludvig Irgens-Jensen (Ingen juveldressing)
16. Terje Rypdal (Lady Peter, jr.)
17. Ketil Bjørnstad (Bratsjnød-liket)
18. Arne Nordheim (Dr. Harmoniene)
19. Christian Sinding (Dritings inni cash)
20. Kjell Flem (Fjellmelk)
21. Sparre Olsen (Erna: -- SP-loser!)
22. Agathe Backer Grøndahl (Kaare H. Bach, Trøndelag)
23. Halfdan Kjerulf (DJ Farefull Khan)
    
24. Olav Anton Thommessen (Homo-nonnes stamtavle)
    
25. Otto Winter-Hjelm (Oljeomn (tretti Wh))

Jeg takker for interessen og spesielt for Sigrids brutale lørdagsraid, selv om hun tilsynelatende fikk god hjelp av en mystisk "Jurij" -- de får dele 16 poeng mellom seg. Kjell, som kom til seinere i konkurransen og unektelig satt igjen med mer vriene kandidater, får tre velfortjente poeng, samt et i bonus for svært tidsriktig Hitler-humor.

Blogg nummer to feirer kvintedagen

I dag, 8. mars, markeres den internasjonale kvintedagen. Små og store fem-inister verden over feirer reine kvinter i alle varianter og registre, i parallellbevegelse, åpne eller lukkede, i bass og med spark i gulv. Hurra!

Å lytte til Philip Glass' "Music In Fifths" kan være relevant. Men jeg vet ikke om jeg vil anbefale det. =)

Tid for konkurranse igjen: Anagramorama, del 1

Jeg har med litt hjelp fra moderne teknologi stokket om bokstavene i navnene til tjuefem norske komponister. Klarer du å kjenne dem igjen? Mange er fullt overkommelige, andre er relativt vanskelige. Svar på så mange du klarer i kommentarfeltet. Og hvis du synes dette er barnslig har du åpenbart skjønt poenget. :-)

1. DDE-animasjon -- hvordan?
2. Vittig treer
3. ABBA-lotion-ion
4. Monsterfinnen
5. Njoh Orleans ... hva?
6. Gravide Gerd
7. "Faen" Altervin
8. Femten SAS-hotell
9. Hu lo a' narkohasjen
10. Julebjørktrend
11. Uttenkt synd
12. Halvgod Elin
13. Du har larvesæd
14. En Vassend-John!
15. Ingen juveldressing
16. Lady Peter, jr.
17. Bratsjnød-liket
18. Dr. Harmoniene
19. Dritings inni cash
20. Fjellmelk
21. Erna: -- SP-loser!
22. Kaare H. Bach, Trøndelag
23. DJ Farefull Khan
24. Homo-nonne-stamtavle
25. Oljeomn (tretti Wh)

Fasit kommer om omtrent ei uke. Lykke til!

Oppdatering: Jeg har endra det slik at anonyme brukere kan legge inn kommentarer. På tide!

Mendelssohn har bursdag!

Gamle Felix fyller to hundre i dag, og jeg feirer gjerne med å se og høre Emil Gilels spille en av hans "sanger uten ord", nummer seks fra bok nummer tre, opus 38 ("Duetto") i et herlig rolig tempo. Man forstår godt hvorfor det er en "sang uten ord", og det er heller ingen tvil om at det er en duett.

Det går dessverre ikke an å "embedde" denne videoen her, så følg denne linken. Søt sak!

Danser Grieg i graven?

Jeg husker ikke akkurat hvor, men jeg kom iallfall over en opplysning om at Edvard Griegs lyriske stykke "Trolltog" var brukt i en Silly Symphonies-tegnefilm ved navn "The Skeleton Dance" fra 1929. Jeg fikk lasta ned herligheten via BitTorrent, men det er selvsagt enklest å finne den på YouTube. "Trolltog" kommer sånn omtrent tre minutt og førti sekund uti.



Musikken er skrevet av Carl Stalling, som så ofte i Disney-produktet Silly Symphonies, men ikke minst også i Warner Brothers' Looney Tunes. Arrangementet er morsomt, med xylofoner som åpenbart skal alludere knokkelklang. Om du har originalen godt i øret er det også ganske morsomt å legge merke til at han har gjort noen merkelige endringer, eventuelt feil. Merk at forresten at YouTube-versjonen går i noe ess-moll-aktig, mens min nedlasta versjon er i d-moll, i likhet med hos Grieg.


Over er originalmelodien i en litt slurvete notasjon. Her er Stallings versjon:


Vi ser at Stalling feiger ut fra dissonansene som opprinnelig ligger igjen til første slag i takt tre og fire. Det høres jo ikke direkte teit ut, men får ikke den samme "edgy" forholdningseffekten og den rytmiske konsekvensen.

Når det gjelder sidetemaet har han også blingsa litt. Han gjør B til H – bruker bare "hvite tangenter" – noe som gir en annen akkordprogresjon om og dessuten sørger for et tritonussprang som ikke er helt bra. Og så videre.

Er dette forsøk på forbedringer fra Stallings side? Neppe. Kan en så anerkjent og profesjonell komponist og arrangør bomme så grovt? Tja.

Min teori er som følger: Carl Stalling spilte dette stykket som barn, og tok en noe forringet versjon igjen fra hukommelsen da han skulle bruke det i Silly Symphonies. Hvor populært det var å spille Grieg i USA på denne tida vet jeg egentlig ingenting om, men jeg synes det er en fin forklaring. Ifølge Wikipedia begynte iallfall lille Carl å spille piano da han var seks, og etter litt mer graving oppdaga jeg at Edvard Griegs opus 54, hefte nummer fem med lyriske stykker (blant dem "Trolltog"!), og herr og fru Stallings magnum opus, Carl Stalling, ble henholdsvis publisert og født samme år – 1891. Artig.

Stalling er dermed tilgitt, og det hele blir egentlig bare sjarmerende. Og så fikk jeg endelig noe å skrive om.

(Forresten, hvis du vil høre det originale klaverstykket, er det best å søke på "march of the trolls" eller "march of the dwarfs".)