Svar på konkurranse. Igor Stravinskij: Quatre Pièces à la norvégienne.

Det var av Henning Sommerro jeg først hørte om denne musikken. Under et foredrag digregerte han seg i kjent stil inn på det for meg ukjente faktum at Igor Stravinskij har skrevet en suite basert på norsk folkemusikk. "Ta e det mæstå ingen så væt!", sa han på sin velklingende surndalsdialekt.

Og ganske riktig er det få kilder som omtaler verket, iallfall på norsk. Jeg har vært så høflig å legge ut musikken i sin helthet her, slik at du kan høre det du leser om. Jeg tar ikke sjansen på å oppgi navn på orkester og dirigent. :-)

Året var 1942 og stedet var Hollywood. Igor Stravinskij begynte arbeidet med det som skulle bli musikken til den planlagte filmen "Commandos Strike at Dawn" (se tøff plakat til høyre). Den skulle fortelle om den tyske invasjon av Norge, og Igor fant det naturlig å basere lydsporet på norsk folkemusikk.

Det må ha passet fint, for i memoarene sine skriver Stravinskij at kona Vera hadde funnet et hefte med nettopp norske folkemelodier i en bruktbutikk i Los Angeles. Ifølge en kilde var dette en antologi med ti melodier, hvorav tre var arrangert av Edvard Grieg. Stravinskij skal ha benektet at han trakk inspirasjon fra Grieg selv.

IMDb kan lakonisk fortelle at musikken ble refusert av filmselskapet. Calum MacDonald beskriver i et plateomslag en noe mer nyansert historie: Det skal ha oppstått en disputt som følge av at Stravinskij nektet å la partituret bli omarbeidet av Hollywoods nådeløse arrangører. Akkurat hva som skjedde her er tydeligvis ikke så godt å si, men enden på visa ble iallfall brutt samarbeid. Igor arrangerte i stedet musikken om til en orkestersuite på fire satser, noe jeg vil tro tyder på at han tross alt var ganske fornøyd med den. Stravinskijs generelle anti-hollywoodisme kan forresten virke ganske snodig; han bodde der nemlig i lengre tid enn på noe annet sted.

Urpremieren dirigerte han selv, med Boston symfoniorkester 13. januar 1944 under tittelen "Four Norwegian Moods". Stravinskij forklarer: "Although based on Norwegian folk tunes, the title "Moods" must not be interpreted as "impression" or "frame of mind." It is purely a mode, a form or manner of style without any assumption of ethnological authenticity." Selv foretrakk komponisten den franske tittelen "Quatre Pièces à la norvégienne".

Det revolusjonerende "Vårofferet" skapte i 1913 ramaskrik og opptøyer uten like på den legendariske premieren i Paris. Dette var i det musikkhistorikerne kaller Stravinskijs "russiske periode". Den "norske" suiten kommer rundt tretti år seinere, i Stravinskijs neoklassiske periode. Strømningene her tilsa at man strebet etter de klassiske formidealer; enkelhet, klarhet og renhet. Også dette verket ble gjenstand for en aldri så liten skandale. Men altså ikke grunnet radikalt uttrykk, tvert imot var det for tradisjonelt og gammelmodig i forhold til det man ventet fra godeste Igor. MacDonald skriver at den unge Pierre Boulez buet høylytt på første framføring i Paris. Han holdt visst ikke ut denne blodfattige konservativismen.

Jeg har inntrykk av at verket også i dag blir avskrevet som kjedelig og uinteressant. Jeg synes det er en helt nydelig artig liten sak, med oppgavesatsen "Song" som favoritt.

Nesten alle klarte det: Melodien i konkurransen er kjent som "Oppå fjellet" ("Hu hei, kor er det vel friskt og lett ..."). Jeg kjenner også mer eller mindre vagt igjen flere andre melodier, særlig hovedtemaet i tredje sats vet jeg at jeg har hørt, men jeg makter rett og slett ikke å plassere dem på strak arm. En mistanke jeg har er at samlingen den godeste Vera Stravinskij oppdaget i bruktbutikken var "Norges melodier", hvor Edvard Grieg var redaktør, opprinnelig anonymt. Det stemmer ikke helt med påstanden om at det var ti melodier der, "Norges melodier" er nemlig langt mer omfattende. Men den inneholder vitterlig "Oppå fjellet" og har altså mange arrangement fra Griegs hånd.

Hvis jeg ikke finner noen skikkelig oversikt over hvilke melodier som ligger til grunn og videre analyse av verket, er jeg frista til å leke litt detektiv sjøl, så se ikke helt bort fra at det kommer et notat til om denne ukjente perlen. Filmen ble forresten Oscar-nominert, så den var vel ikke så verst. Den brukbart anerkjente Louis Gruenberg skreiv musikken.