Topp ti: Fineste komponistnavn

Blogg nummer to presenterer sin første topp ti-kåring, slik alle blogger med respekt for seg selv gjennomfører fra tid til annen. Jeg har gått gjennom diverse lister og oppslagsverk på jakt etter de fineste komponistnavnene. Til dette arbeidet har den flotte databasen classical-composers.org vært til stor hjelp. Kos deg!

Først en liten apetittvekker: Her er alle som av en eller annen grunn ikke nådde helt opp, men som jeg likevel av en eller annen grunn synes fortjener å bli nevnt:

Claude Bolling (for kjent, har for øvrig skrevet noe knalltøff musikk), Rudolf Bibl (bare en E unna), Ernst Bacon, Hans Erich Apostel, Anton Cajetan Adlgasser (også en E unna), Randol Alan Bass, Milos Bok, Bernhard Gal, Claude Champagne, Jordi Vives I Batlle (hva i alle dager?!), William Crotch, Claude Engel, Karl Pilss (kald pils), mannskorfavoritten Karl Crebs (kald kreps), Gottfried Finger, Eric Funk, Henry Gardiner, Vinko Globokar (uforklarlig fin), Gert-Jan Greven (veldig fin, kom nesten med på lista), Adolphus Hailstork, Friedrich Kalkbrenner, Reinhard Keiser, Jakob Kleinknecht, William Kraft, Uroš Krek, Georg Kröll, Jos Kunst, Arthur Levering, Ester Mägi, Karl Marx (helt sant!), Casey Mongoven (en hårsbredd fra å komme på lista), Renato Parodi, George Perle, Leonel Power, Piet Post, Schulamit Ran, Christopher Shaver, Noam Sheriff, Vladislav Shoot, Jean-Baptiste Stuck, Max von Schillings (en personlig favoritt), Fisher Tull, Hermann Unger, Charles-Emile Waldteufel, Ermanno Wolf-Ferrari, Marcel Bitsch, Benedictus Buns og til slutt Lajos Papp.

Så til de ti beste:

10. Florian Gassmann (1729–1774)

Et lite flatterende navn, men desto mer flatulerende (kabam-tsssj), og kanskje også passende for en pionér innen opera buffa (komisk opera). Han var ansatt som keiserens kammerkomponist i Wien til han døde og ble avløst av Antonio Salieri, som helt sikkert drepte Gassmann for å få jobben. Han hadde også en datter med et litt artig navn om man uttaler det på engelsk; Anna Fux.

9. Manbang Yi (født 1945)

Ok, det er kanskje litt juks med asiatiske navn, de er jo så rare uansett. Men fornavnet til denne koreanske samtidskomponisten falt jeg pladask for.

8. Jean-Henri d'Anglebert (1629–1691)

Uttales "Danglebær". Så mye mer er det ikke å si om denne uheldige franskmannen.

7. Adolf Angst (født 1920)

Enkelt og greit. Det er lite informasjon å finne om denne fyren; jeg vet ikke engang om han fremdeles er i live. Hvis han er det, ser jeg for meg at han sitter i en haug av noter og biter negler.

6. Spyridon Xyndas (1812–1896)

Ved første øyekast ser det kanskje ikke navnet til denne grekeren så spesielt ut, men prøv å si det høyt: "Spyr i do'n". Kanskje i overkant simpelt, men det hjelper at han også hadde et helt utrolig skjegg:

5. Paul Pisk (1893–1990)

En vidunderlig alliterasjon og et herlig etternavn sikrer østerrikske Paul Amadeus Pisk femteplassen. Som den gode wiener han var tok han timer hos blant andre Arnold Schönberg og emigrerte også til USA i likhet med sin læremester. Blant komponistene som har studert under Pisken finner vi Samuel Adler. Selv hadde jeg tenkt meg om mer enn et par ganger før jeg hadde oppsøkt denne etter alt å dømme sadistiske pedagogen.

4. Moses Pergament (1893–1977)

Fantastisk navn, og nesten like fantastisk: han er faktisk svensk. Det forklarer absolutt ingenting at han er finskfødt, men Grove Dictionary of Music kan opplyse at han er av jødisk opphav, og da er det kanskje lettere å forstå opprinnelsen til dette herlig historiskklingende navnet. Likevel gir vi Moses en fullt fortjent fjerdeplass. Hans mest sentrale verk er visstnok en koralsymfoni ved navn "Den judiska sången".

3. Louis-François Dauprat (1787–1868)

Ikke personen man innleder lange samtaler med; forhåpentligvis lot han musikken snakke, som man sier. Komponisten var også professor i horn ved Paris-konservatoriet og skreiv et monumentalt trebinds verk om hornspill. Sikkert veldig interessant ut fra forfatterens navn å dømme.

2. João Domingos Bomtempo (1775–1842)

Her har vi sannsynligvis et av de minst tillitsvekkende navnene en musiker kan ha. Portugiseren må likevel ha hatt en viss rytmisk sans, for han gjorde suksess både som komponist, pianist og pedagog. Han har en imponerende verkliste å vise til, med et rekviem som høydepunkt, skal vi tro Wikipedia. Jeg har likevel til gode å høre noe han har skrevet, og synes fremdeles det mest imponerende ved ham er navnet, samt at vi ut fra bildet til høyre kan dedusere at Bomtempo var en fjern slektning av Dan Børge Akerø. Vel fortjent andreplass!

Og så, vinneren:

1. Oliphant Chuckerbutty (1884–1960)

Ingen tvil; første plass i kåringen av beste komponistnavn går til Soorjo Alexander William Oliphant Chuckerbutty, som ubegripelig nok valgte å bare smykke seg med navnet Oliphant Chuckerbutty. Prisen han må betale for dét er at alle tror det er snakk om en fiktiv person eller et sært pseudonym, men personen har virkelig eksistert, og det er et helt reelt navn. Den gode Oliphant var – ved siden av å komponere og å gå rundt med et av verdens rareste navn – både kino- og kirkeorganist. Som komponist er ikke briten så fryktelig kjent, men orgelstykket "Pæan" er visstnok en del spilt.

Heldigvis blir uansett ikke Chuckerbutty-navnet glemt med det første: Den neglisjerte komponisten har vært så heldig å få Englands eneste profesjonelle ocarina-kvartett oppkalt etter seg. Vi gratulerer, og legger ved og avslutter med denne videoen av Chuckerbutty-kvartettens framførelse av det berømte temaet fra Schuberts ørretkvartett: